LION’S MANE – EFFEKT PÅ HJERNE OG NERVESYSTEMET

Lion's Mane

Lion’s Mane (Hericium erinaceus) er kjent som “Lion’s Mane” og Yamabushitake. Det er en sopp som finnes i løvskog, svært sjelden i Polen, og i mange europeiske land regnes som en truet og døende art. Det tilhører gruppen av nootropics, det vil si stoffer som positivt påvirker kognitive funksjoner og hjernefunksjon. Denne gruppen er mye brukt i medisin i form av legemidler, samt kosttilskudd eller sentralstimulerende midler.

Som de fleste sopp har Lion’s Mane et ganske bredt aktivitetsspekter. Den har egenskaper som ikke bare tilskrives nootropics, men også andre tilleggsegenskaper, noe som gjør denne soppen ekstremt interessant.

Nootropics – forbedring av kognitive funksjoner

Kognitive funksjoner er nært knyttet til prosessene: persepsjon, oppmerksomhet, hukommelse, tenkning. I enkelt språk kan det defineres som evnen til å oppfatte stimuli, reagere på dem og assimilere dem, og enda mer i daglig tale er det å «kontakte, omfavne sin person og det som skjer rundt». For forskningsformål ble begrepet «kognitiv nedgang» laget, som kan oversettes med «kognitiv forfall». Dette manifesteres av en forverring i funksjonen til de ovennevnte funksjonene, generelt en følelse av mental nedgang, og årsaken til et slikt fenomen kan være sykdommer, mangler, alderdom eller til og med stress. I studier på eldre ble det funnet at løvemanken reduserte effekten av kognitiv svikt, dvs. kognitiv svikt.

I studier på mus som led av nevrodegenerative sykdommer ble det funnet en forbedring av disse funksjonene, og i påfølgende forsøk viste det seg at en gunstig effekt også ble oppnådd hos friske individer. Resultatene indikerer at løvemanke kan bidra betydelig til forbedring av tilstanden til personer med nevrodegenerative sykdommer, samt forbedre de kognitive funksjonene til friske mennesker.

Acetylkolin versus Alzheimers
Alzheimers er den vanligste nevrodegenerative sykdommen, den er den vanligste formen for demens, den er forbundet med alvorlige symptomer (hukommelsesforstyrrelser, forvirring, humørsvingninger, taleproblemer, tap av vitale funksjoner). En av hypotesene som det nå utvikles medikamenter på grunnlag av, er at Alzheimers skyldes for lite syntese av acetylkolin (nevrotransmitter). I studier på mus ble det funnet at Mane forbedret funksjonen til det kolinerge systemet (som produserer nevrotransmittere) og økte konsentrasjonen av acetylkolin.

På dette grunnlaget kan man konkludere med at stoffene i manken bidrar til å øke mengden acetylkolin hos mus, og dermed redusere symptomene på Alzheimers sykdom. Dermed kan det antas at det har en lignende effekt på mennesker og andre pattedyr.

Regenerering og vekst av nervefibre
I en av studiene i 2015 ble manenes evne til å øke vekstaktiviteten til neuritter (dette er nervefibre som er en del av nevroner) testet, og resultatene ble analysert ved hjelp av immunfluorescensmetoden. Det viste seg at ekstraktet fra denne soppen forårsaket en økning i neuritter i de undersøkte organene med 20,47 %, 22,47 % og 21,70 % (i hjernen, ryggmargen og netthinnecellene). Dette er høye tall som indikerer at Mane kan forbedre nervevekst og regenerering, som igjen bidrar til å forbedre funksjonen til nervesystemet og hjernen.

Effekt på immunitet, anti-kreft effekt
Polysakkarider i manen påvirker immunsystemet. Det er funnet at de styrker cellulær og humoral immunitet, øker aktiviteten til makrofager og NK-celler («natural killer» – celler som blant annet er kroppens respons på kreft og andre trusler). I tillegg viste det seg at de gunstig påvirker immunresponsen i tarmene ved å aktivere cellesignalveier.

Angst, konsentrasjon, irritabilitet
En studie publisert i 2010 i et av de internasjonale vitenskapelige tidsskriftene fokuserte på å sjekke innvirkningen av istappen servert i informasjonskapsler på disse 3 parameterne. Et viktig trekk ved studien var referansen til placebogruppen. Det viste seg at gruppen som konsumerte Lion’s Mane så en nedgang i angst og irritabilitet, samt en forbedring av søvnkvaliteten.

Dette er viktige parametere med tanke på kognisjon og generell «velvære i sinnet», så det er viktig å si at Mane kan ha en gunstig effekt.

Depresjon
I en studie på mus fikk testpersonene et ekstrakt fra manken, og stoffet det ble fokusert på var amycenonet i den. I tester basert på hvor det var mulig å bestemme effekten på depresjon, ble det vist at Lion’s Mane kan redusere symptomer, og dette var konklusjonen i denne studien.

Lion’s Mane er en sopp studert i både mennesker og dyr (hovedsakelig mus). Ved å analysere resultatene av disse studiene kan det konkluderes med at det påvirker mange funksjoner i kroppen, og det har sterkest effekt på nervesystemet og hjernen. Dens mulige gunstige effekt på kognitive funksjoner, konsentrasjon eller hukommelse ser ut til å være svært nyttig

Bibliografi:

Mori K, Inatomi S, Ouchi K, Azumi Y, Tuchida T. Phytother. Improving effects of the mushroom Yamabushitake (Hericium erinaceus) on mild cognitive impairment: a double-blind placebo-controlled clinical trial. Res. 2009 Mar;23(3):367-72. doi: 10.1002/ptr.2634.

Valentina Cesaroni, Andrej Gregori, Margherita Repetti, Chiara Romano, Germano Orrù, Laura Botta, Carolina Girometta, Maria Lidia Guglielminetti, Elena Savino, Paola Rossi. Dietary Supplementation of Hericium erinaceus Increases Mossy Fiber-CA3 Hippocampal Neurotransmission and Recognition Memory in Wild-Type Mice Federico Brandalise, 6 , Evid Based Complement Alternat Med. 2017; 2017: 3864340.

The Neuroprotective Properties of Hericium erinaceus in Glutamate-Damaged Differentiated PC12 Cells and an Alzheimer’s Disease Mouse Model Int J Mol Sci. 2016 Nov; 17(11): 1810.

Dietary Supplementation of Hericium erinaceus Increases Mossy Fiber-CA3 Hippocampal Neurotransmission and Recognition Memory in Wild-Type Mice Evid Based Complement Alternat Med. 2017; 2017: 3864340.

Yao W1, Zhang JC1, Dong C1, Zhuang C2, Hirota S3, Inanaga K4, Hashimoto K5. Effects of amycenone on serum levels of tumor necrosis factor-α, interleukin-10, and depression-like behavior in mice after lipopolysaccharide administration. Pharmacol Biochem Behav. 2015 Sep;136:7-12. doi: 10.1016/j.pbb.2015.06.012. Epub 2015 Jul 4.