Kjent under mange navn, kalles shilajit også mineralbek, mineralvoks, svart asfalt, Asphaltum punjabianum (på latin), shargai, dorobi, barahshin, baragshun, mumlai, brag zhun, chao-tong, wu ling zhi, baad-a- ghee, og arkhar-tash og mumiyo (variabelt translitterert som mumijo, mumio, momia og moomiyo).

Det er et tjærelignende stoff (kjent som en biomasse) som finnes i Himalaya og Tibetfjellene. Etter hvert som frodige skoger ble komprimert mens fjell reiste seg, ble shilajit dannet. Når temperaturen stiger rundt disse indiske fjellene, siver dette tjærelignende medisinske mirakelstoffet fra sprekker inne i fjellene. Den svarte varianten regnes som den mest ernæringsmessige, fra gulbrun til ren svart farge.

For over 3000 år siden ble shilajit nevnt i gamle sanskrittekster. Kjent som “erobrer av fjell og ødelegger av svakhet”, har det vært en av stiftene i tradisjonell medisin (og et afrodisiakum) i en rekke asiatiske land i tusenvis av år.

Mer nylig, på grunn av sin imponerende effekt på diabetes, ble shilajit inkludert i et urtetilskudd kjent som Diabecon. En annen fascinerende egenskap ved shilajit er dens evne til å bidra til å redusere bivirkningene av reiser i høye høyder. Folk som går fra lav til høy høyde kan finne at det fungerer som en naturlig måte å unngå “høydestress”.

Det er ikke klart om shilajit er et rent biologisk eller geologisk stoff, da det har en høy tilstedeværelse av næringsstoffer som finnes i begge kategorier. Noen av de mest kjente næringsstoffene i den er fulvinsyre, humussyrer og dibenzo alfa pyroner.

Selv om det er sannsynlig at ulike typer og merker inneholder forskjellige konsentrasjoner av enkelte vitaminer og mineraler, hjelper denne nedbrytningen av næringsinnholdet til ett merke å gi et utgangspunkt for mengden av vanlige mineraler du kan finne. Det sies ofte at shilajit, i ren form, inneholder omtrent 85 forskjellige vitaminer og mineraler.